print logo

Ofte stilte spørsmål

Her finner du svar på ofte stilte spørsmål.

Slik søker du

Når kan jeg begynne å søke?

Du kan registrere en søknad fra 1. februar fram til søknadsfristen. Det er ikke mulig å søke før 1. februar.

Når er søknadsfristen?

Det er to søknadsfrister, 1. mars og 15. april. 1. mars er søknadsfrist for de som skal søke Politihøgskolen, luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø, søkere som skal søke tidlig opptak eller særskilt vurdering, søkere med utenlandsk videregående utdanning(ikke Norden) og søkere som søker med realkompetanse. Alle andre har søknadsfrist 15. april.

Er det mulig søke på studier etter 15. april?

Nei, du kan ikke legge inn nye studieønsker etter 15. april. Du kan søke igjen når det åpnes for å søke ledige studieplasser i juli.

Hva er fristen for å sende inn følgeskjema med dokumentasjon?

Er du 1. mars-søker er fristen for å sende inn følgeskjemaet 20. mars. Er du 15. april-søker er fristen for å sende inn følgeskjemaet 10. mai. Husk at ikke alle søkere behøver å sende inn følgeskjema. Du kan ettersende utdanning og praksis som avsluttes våren 2015 fram til 1. juli. Det vil si at det må være poststemplet senest denne datoen.

Når er fristen for å endre rekkefølge på studieønskene mine?

Du kan omprioritere studieønskene dine fram til 1. juli. For å omprioritere logger du deg inn på søknaden, og endrer rekkefølgen der ved å sette nye tall foran studieønskene dine. Husk å trykke "Lagre endringer" og sjekk kvitteringen.

Når får jeg svar på om jeg har fått tidlig opptak?

Du vil få svar på om du har fått tidlig opptak rundt 20. mai. Svaret finner du i søknaden din.

Når får jeg vite om jeg har fått studieplass?

Du får svar i hovedopptaket senest 20. juli. Svaret finner du i søknaden din.

Når er svarfristen?

26. juli er siste frist for å svare. Manglende svar blir betraktet som nei.

Når er suppleringsopptaket?

Suppleringsopptaket er 29. juli.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke finner studiet jeg vil søke?

Du bør kontakte det aktuelle lærestedet. Dette kan være et studium med lokalt opptak, og da søker du ikke gjennom Samordna opptak.

Jeg får ikke logget inn. Hva skal jeg gjøre?

Hvis du har norsk fødselsnummer er det ID-porten du må ta kontakt med. Det er ikke Samordna opptak som administrerer denne innloggingen. Du finner mer informasjon på ID-porten sine nettsider.

Jeg har endret navn. Hva skal jeg gjøre?

Hvis du har endret navn etter at du søkte, må du sende "Bekreftelse om navnemelding", som du får fra Skatteetaten, til Samordna opptak. Har du et annet navn nå enn på vitnemålet og annen dokumentasjon, må du også sende en kopi av navneendringen til saksbehandleren din. Adressen finner du i søknaden din under "Status".

Kan jeg søke uten norsk fødselsnummer og ID-porten?

Trykk på lenken "Søk her", og velg "Jeg har ikke norsk fødselsnummer".

Hvordan vet jeg at søknaden er registrert?

Søknaden din er registrert når du kommer til en gul kvitteringside. Har du ikke kvittering, er ikke søknaden din registrert. På "Historikk" i søknaden din har du oversikt over alle kvitteringene dine. Det er alltid nyeste kvittering som gjelder. Du er selv ansvarlig for å sjekke at opplysningene i kvitteringen stemmer.

Jeg har spørsmål om søknaden min. Hvem skal jeg kontakte?

Kontakt saksbehandleren din. Kontaktinformasjon finner du i søknaden din under «Status».

Hvordan reserverer jeg studieplassen min?

Svar ja på tilbudet og send søknad om reservert studieplass til lærestedet du har kommet inn på.

Jeg har reservert studieplass. Hvordan søker jeg?

Fikk du reservert studieplassen din i fjor, er du garantert å få denne studieplassen i år dersom du søker på samme studium innen søknadsfristen og svarer på tilbud innen svarfristen. Følg instruksjonene i brevet der du fikk reservert plass. Du kan søke andre studier selv om du har fått reservert studieplass.

Opptakskrav og poeng

Hvordan vet jeg om jeg har generell studiekompetanse?

Du finner en oversikt over hvilke utdanninger som gir generell studiekompetanse på nettsidene våre. Hvis du er usikker på om du har generell studiekompetanse, kan du ta kontakt med en rådgiver på videregående skole. De kan hjelpe deg med hvilke fag du må ta for å få et vitnemål som gir generell studiekompetanse, slik at du kvalifiserer for å søke høyere utdanning.

Har jeg generell studiekompetanse hvis jeg har videregående fra utlandet?

Du finner informasjon om hva som er kravene til generell studiekompetanse i GSU-lista hos NOKUT. På Samordna opptaks sider om utdanning fra utlandet finner du også mer informasjon som gjelder hvert enkelt land. Alle studiene du kan søke på gjennom Samordna opptak krever blant annet at du har dokumenterte kunnskaper i norsk og engelsk.

Hva er realkompetanse?

Realkompetanse er en måte å få opptak til høyere utdanning på, selv om du ikke fyller kravene til generell studiekompetanse. Du må fylle minst 25 år i søknadsåret og ha relevant kompetanse til et studium som kan veie opp for at du ikke fyller de vanlige opptakskravene. Realkompetanse er all kompetansen en person har skaffet seg gjennom lønnet eller ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller på annen måte.

Kan jeg velge å søke med realkompetanse eller generell studiekompetanse?

Nei, det er ikke mulig å søke med realkompetanse hvis du har generell studiekompetanse. Krysser du av for realkompetanse selv om du har/får generell studiekompetanse, blir søknaden vurdert etter ordinære regler.

Hva er 23/5-reglen?

Det er mulig å oppnå generell studiekompetanse hvis du fyller minst 23 år i søknadsåret, dekker de 6 obligatoriske studiekompetansefagene og kan dokumentere minst 5 års heltids praksis. Dette kalles 23/5-regelen.

Er realkompetanse og 23/5-regelen det samme?

Nei, dette er ikke det samme. Realkompetanse en alternativ måte å søke på hvis du ikke har generell studiekompetanse, men har mye relevant erfaring for studiet du skal søke. 23/5-regelen gir generell studiekompetanse.

Kan jeg søke om dispensasjon?

Du kan søke om dispensasjon om å få unntak fra kravet om generell studiekompetanse i helt spesielle tilfeller. Har du en varig sykdom, funksjonshemming eller lignende som gjør at du ikke er i stand til å dekke kravene til generell studiekompetanse, kan du søke om dispensasjon. Du kan ikke fylle mer enn 24 år i søknadsåret. Normalt gis det kun dispensasjon fra ett fag. Det finnes ikke noe eget kryss for dispensasjon i søknaden. Når du får følgeskjema, skal du legge ved dokumentasjon og en søknad om dispensasjon.

Kan jeg søke om særskilt vurdering?

Særskilt vurdering kan du søke om når tungtveiende grunner gjør at karakterene dine ikke gir et riktig bilde av dine kvalifikasjoner. Slike grunner kan blant annet være langvarig sykdom i skoleåret. Du må dokumentere forholdene, og du må ha generell studiekompetanse og dekke eventuelle spesielle opptakskrav.

Hvordan regner jeg ut poengene mine?

Poengene regnes ut på grunnlag av karakterene fra videregående skole.

Kan jeg få poeng både for høyere utdanning og folkehøgskole?

Nei, du får maksimalt 2 tilleggspoeng i ordinær kvote, selv om du har mer enn 60 studiepoeng og folkehøgskole og militærtjeneste.

Når jeg søkte stod det at jeg har 2 tilleggspoeng. Stemmer dette?

Ja, hvis det står i søknaden din at du har fått 2 tilleggspoeng for høyere utdanning, folkehøgskole eller militærtjeneste, trenger du ikke sende ikke dokumentasjon for dette på nytt for å få tilleggspoeng. Unntaket er hvis den samme dokumentasjon er grunnlag for godkjenning av spesielle opptakskrav, eller er nødvendig for å dokumentere praksis til 23/5-regelen. Hvis dette gjelder deg, må du sende inn dokumentasjon på høyere utdanning, militærtjeneste eller folkehøgskole på nytt, sammen med følgeskjema.

Jeg har sendt inn dokumentasjon for å få 2 tilleggspoeng. Hvorfor har det ikke oppdatert seg i søknaden?

Siden om dokumentasjon i søknaden viser bare om du har fått tilleggspoeng i tidligere opptak. Hvis du har sendt inn dokumentasjon for å få tilleggspoeng i årets opptak, vil ikke dette oppdatere seg før du får svar på opptaket 20. juli, og du kan se poengberegningen din på statussiden din.

Kan jeg få poeng både for realfag og språkfag?

Ja, du kan få poeng for både realfag og språkfag, men du får maks 4 poeng til sammen. Du kan ikke få mer enn 1,5 poeng for samme fag.

Jeg blir 20 i år. Får jeg alderspoeng?

Fyller du 20 år i år får du 2 alderspoeng i ordinær kvote. Du får automatisk alderspoeng fra det året du fyller 20 år. Du får 2 poeng for hvert år, og du får maks 8 poeng for fire år. Alderspoeng får du kun i ordinær kvote, og ikke i kvote for førstegangsvitnemål. Har du studiekompetanse etter 23/5-regelen, regnes alderspoeng fra det året du fyller 24 år.

Har jeg førstegangsvitnemål?

Det er videregående skole som avgjør om du får et førstegangsvitnemål. Det står «Førstegangsvitnemål» på vitnemålet ditt om du har dette. Kravene for å konkurrere i kvote for førstegangsvitnemål er at du ikke fyller mer enn 21 år i året du søker opptak og

  • har fått utstedt førstegangsvitnemål etter normal tid i videregående opplæring, eller
  • har generell studiekompetanse på bakgrunn av vitnemål fra yrkesfag, som er bestått på normal tid, og studiekompetansefagene

Er jeg i kvote for førstegangsvitnemål eller ordinær kvote?

Så lenge du ikke fyller mer enn 21 år i søknadsåret, og har et førstegangsvitnemål som kvalifiserer deg, vil du automatisk bli poengberegnet i begge kvoter. Du vil da havne i den kvoten du kommer best ut i. I førstegangsvitnemålskvoten vil du ikke få med eventuelle tilleggspoeng, nye fag du har tatt etter videregående eller fag som du har forbedret. Dette vil du kun få uttelling for i ordinær kvote.

Elektronisk vitnemål, dokumentasjon og følgeskjema

Hvorfor finner jeg ikke det elektroniske vitnemålet mitt?

Det er de videregående skolene som sender inn vitnemålene til Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB). Finner du ikke vitnemålet ditt må du kontakte den videregående skolen din. Det er ikke alle som har elektronisk vitnemål i NVB. Du kan se om du har elektronisk vitnemål under «Bakgrunn» i søknaden din. Hvis du ikke har elektronisk vitnemål fra videregående, må du sende inn en papirkopi av vitnemålet i opptaket.

Kan jeg sende vitnemålet mitt, slik at dere kan registrere det elektronisk?

Nei, det er de videregående skolene som sender inn vitnemål til Nasjonal vitnemålsdatabase(NVB). Det er opp til den enkelte skole å bestemme hvilke vitnemål som registreres. Du kan se om du har elektronisk vitnemål under «Bakgrunn» i søknaden din. Hvis du ikke har elektronisk vitnemål fra videregående, må du sende inn en papirkopi av vitnemålet i opptaket.

Hvorfor er ikke det elektroniske vitnemålet mitt oppdatert med fagene jeg forbedret?

Hvis du har forbedret karakterene dine, blir ikke disse automatisk oppdatert på et elektronisk vitnemål. Hvis du ønsker å få fagene du har forbedret på et elektronisk vitnemål, må du snakke den videregående skolen din. De må eventuelt utstede et nytt vitnemål til deg, som de igjen sender inn elektronisk til Nasjonal vitnemålsdatabase(NVB). Du trenger imidlertid ikke få et nytt vitnemål for å dokumentere karakterforbedringer av fag du allerede har på vitnemålet. Karakterforbedringer av fag du har tatt tidligere kan du dokumentere ved å sende inn en papirkopi av kompetansebeviset i opptaket.

Jeg finner ikke kompetansebeviset mitt når jeg logger inn på Samordna opptak?

Det ligger ikke kompetansebevis i Nasjonal vitnemålsdatabase(NVB). Hvis du har tatt opp fag eller tatt nye fag som gir språk- eller realfagspoeng, og fått et kompetansebevis på dette, må du sende en papirkopi til saksbehandler innen fristen.

Jeg søkte for noen år siden, og sendte inn dokumentasjon. Har dere den fortsatt?

Nei, det har vi ikke. Du må sende inn dokumentasjonen din på nytt for hver gang du søker. Unntaket er hvis du har et elektronisk vitnemål fra videregående som du kan se i søknaden din. Da er dette også tilgjengelig for saksbehandler. Grunnen til at du må sende inn på nytt er fordi saksbehandlende institusjon ikke har kapasitet til å oppbevare all dokumentasjonen de får fra år til år.

Trenger jeg attesterte eller bekreftede kopier?

Nei, det er nok med vanlige kopier av god kvalitet. All dokumentasjon må være i A4-format, på en side, uten stifter, lim og lignende. Saksbehandleren din kan be om nye kopier hvis dokumentasjonen er av en slik kvalitet at den ikke kan vurderes. I noen tilfeller kan du bli bedt om å sende originaldokumentasjon.

Hvordan skal jeg dokumentere praksis?

Praksis dokumenterer du med en attest fra arbeidsgiver, ligningskontor eller annen offentlig myndighet. Attesten skal opplyse om arbeidets varighet fra dato til dato, og om det er fulltids eller deltidsjobb. Deltidsjobber må angis i timer per uke eller prosent av full stilling.

Hvordan skal jeg dokumentere omsorg for egne barn?

Omsorgsarbeid dokumenterer du med et bostedsbevis fra Skatteetaten for deg og egne barn. Du kan også dokumentere dette med en attest fra sakkyndig lege eller lignende.

Hvordan skal jeg dokumentere høyere utdanning?

Høyere utdanning dokumenterer du med karakterutskrift fra universitet eller høgskole. Utskrift fra StudentWeb er ikke gyldig dokumentasjon.

Hvordan skal jeg dokumentere militærtjeneste?

Førstegangstjeneste dokumenterer du med militært tjenestebevis (egen blankett) eller militær tjenesteuttalelse. Mangler du militært tjenestebevis eller tjenesteuttalelse, ta kontakt med enheten din.

Jeg har klaget på eksamenskarakteren, hva skal jeg gjøre?

Du må sende vitnemålet eller kompetansebeviset du har til saksbehandler innen ettersendingsfristen 1. juli med beskjed om at du har klaget. Hvis resultatet av klagen medfører endringer, må du sende det nye vitnemålet eller kompetansebeviset så fort som mulig til saksbehandleren din. Utdanningsdirektoratet har informasjon om hvordan man klager på sensur på eksamenskarakteren.

Hvorfor må jeg sende inn vitnemålet fra videregående når jeg har høyere utdanning?

Fordi det er videregående skole som er grunnlaget for kvalifisering og rangering av søkere til høyere grunnutdanninger som du kan søke på gjennom Samordna opptak. Du kan imidlertid få tilleggspoeng for høyere utdanning.

Trenger jeg å sende inn følgeskjemaet når jeg har elektronisk vitnemål?

Hvis du har elektronisk vitnemål i den nasjonale vitnemålsdatabasen (NVB), og dette er det eneste dokumentet som skal ligge til grunn for behandlingen av søknaden din, behøver du ikke å sende inn følgeskjema. Har du andre dokumenter som er relevant for søknaden din, må du sende inn disse sammen med følgeskjemaet.

Jeg har fått følgeskjema, hva skal jeg bruke dette til?

Følgeskjemaet fyller du ut og sender inn sammen med eventuell dokumentasjonen til saksbehandleren din. Adressen til saksbehandler finner du på følgeskjema.

Hvordan fyller jeg ut følgeskjemaet mitt?

Har du spørsmål om utfylling kan du kontakte lærestedet som er saksbehandleren din. Kontaktinformasjon til saksbehandler finner du i søknaden din under "Status".

Kan jeg sende følgeskjema og andre dokumenter per e-post?

Nei. Følgeskjema og andre dokumenter må sendes per post.

Må jeg sende inn alle følgeskjemaene jeg har fått?

Ja. Noen søkergrupper får flere følgeskjema, og flere lærested som skal behandle søknaden. Har du fått flere følgeskjema må du sende inn alle du har fått med den dokumentasjonen som skal ligge til grunn for søknaden din.

Hvorfor stemmer ikke rekkefølgen på studieønskene mine på følgeskjema?

Følgeskjemaet er laget ut i fra søknaden din slik den så ut ved søknadsfristen. Det endrer seg ikke selv om du har byttet rekkefølge. Du må sende inn følgeskjemaet du har fått selv om du har endret rekkefølgen på studieønskene dine. Saksbehandleren din vil likevel forholde seg til det som står registrert i søknaden.

Jeg er ikke ferdig med utdanningen før i slutten av juni. Hva skal jeg gjøre?

Du kan ettersende dokumentasjon fram til 1. juli. Send inn følgeskjema og eventuell dokumentasjon du allerede har innen innsendingsfristen for følgeskjema, og kryss av i følgeskjemaet for at du skal ettersende dokumentasjon.

Jeg har ikke sendt inn følgeskjemaet innen fristen. Hva gjør jeg?

Send det inn så raskt du kan likevel, med den dokumentasjonen du skal sende inn. Det er opp til saksbehandleren din om de har kapasitet til å ta i mot følgeskjema som kommer etter fristen.

Kan noen sende inn følgeskjema og dokumentasjon for meg?

Ja, en annen person kan sende inn følgeskjemaet og dokumentasjon på dine vegne.

Kan dere bekrefte at følgeskjemaet er mottatt?

Du kan sjekke om følgeskjema er mottatt under status i søknaden din.

Svar, venteliste og ledige studieplasser

Får jeg svar på søknaden i posten?

Nei, du får svar i søknaden din på nett. Svarsiden på søknaden angir hvilket studium du eventuelt har fått tilbud på, og hvilke studier du kan stå på venteliste til. Har du krysset av for at du ønsker svarbrev i posten, må du likevel registrere svaret ditt på nettsøknaden innen fristen.

Hvordan svarer jeg ja til studieplassen?

Du svarer på "Svarskjema" i søknaden. Trykk "Registrer svar" for å svare ja eller nei, og deretter "registrer svar" på nytt. Du har ikke registrert svaret ditt før du har fått en kvittering på e-post.

Må jeg takke ja til venteliste hvis jeg ønsker å stå på venteliste?

Ja, tilbud om venteliste må du takke ja til for å stå på venteliste. Du kan takke ja til både tilbud og tilbud om venteliste, men takker du ja til venteliste i hovedopptaket og får tilbud om studieplass i suppleringsopptaket, mister du automatisk plassen fra hovedopptaket. Om du ikke får et nytt tilbud i suppleringsopptaket beholder du tilbudet du takker ja til i hovedopptaket. Får du nytt tilbud i suppleringsopptaket må du huske å takke ja til dette tilbudet.

Jeg er bortreist når jeg får svar. Hva skal jeg gjøre for å få svart innen fristen?

Du må svare innen fristen. Hvis du ikke svarer innen fristen mister du eventuelle tilbud og tilbud om venteliste. Du må derfor sørge for at du får logget deg inn på søknaden, slik at du kan registrere svaret ditt innen svarfristen. 

Hva skjer hvis jeg ikke svarer innen fristen?

Da mister du tilbudet ditt og eventuelle tilbud om ventelisteplass. Manglende svar blir betraktet som nei-svar.

Jeg har allerede registrert svar, men nå har jeg ombestemt meg. Kan jeg forandre svaret?

Så lenge det er innenfor svarfristen, kan du endre svar så mange ganger du ønsker.

Jeg har ikke fått svarskjema i søknaden min. Hva betyr dette?

Dette betyr trolig at saksbehandler mangler dokumentasjon for å behandle søknaden din, eller at du ikke er kvalifisert. Gå til "Status" for å se hva grunnen er. Du kan også kontakte saksbehandleren din for å få en begrunnelse. Kontaktinformasjon finner du på samme side i søknaden.

Hva gjør jeg hvis jeg mener jeg har fått for lite poeng?

Kontakt saksbehandleren din, og be om en begrunnelse. Kontaktinformasjon til saksbehandleren din finner du i søknaden din under «Status».

Har jeg mindre sjanse for å komme inn på et studium hvis jeg har det som andrevalg, når noen andre har det som førstevalg?

Hvilket nummer studiet er i prioriteringslisten er ikke relevant for hvordan du stiller i forhold til andre søkere. Det er poengene dine som er avgjørende for om du får tilbud om  et studium, ikke om det er første- eller andrevalg. Likevel bør du alltid sette det studiet du helst vil inn på som førsteprioritet, studiet du nest helst vil inn på som andre prioritet, også videre. Dette er fordi ved tilbud faller lavere prioriterte studieønsker bort. Hvis du for eksempel får tilbud på førstevalget ditt, faller alle andre studieønsker automatisk bort fra søknaden din.

Jeg har kommet inn på førstevalget mitt, men vil inn på tredjevalget. Hva gjør jeg?

Omprioriteringsfristen var 1. juli. Ved et tilbud faller lavere prioriterte studieønsker bort, og du kan heller ikke stille deg på venteliste til studier som har falt bort fordi du har fått tilbud på et studium du har prioritert høyere på søknaden din. Hvis studiet har ledige studieplasser blir det lagt ut igjen på listen 19. juli og du kan søke på nytt når søknaden åpner 20. juli.

Kan jeg takke ja til tilbud og i tillegg takke ja til ventelisteplass?

Ja, det kan du. Men takker du ja til venteliste i hovedopptaket og får tilbud om studieplass i suppleringsopptaket, mister du automatisk plassen fra hovedopptaket. Om du ikke får et nytt tilbud i suppleringsopptaket beholder du tilbudet du takker ja til i hovedopptaket. Får du nytt tilbud i suppleringsopptaket må du huske å takke ja til dette tilbudet.

Når blir ventelisten oppdatert?

Ventelistene oppdaterer seg jevnlig, men det er først etter suppleringsopptaket den 29. juli du får vite om du har kommet inn fra venteliste. Du vil få e-post hvis du får et nytt tilbud.

Hvorfor har jeg havnet lenger nede på ventelisten?

Ventelistene kan forandre seg begge veier. Har du havnet lenger ned på ventelisten er dette på grunn av at lærestedet har behandlet klagesaker som har ført til at søkere har fått innpass på ventelistene.

Har jeg fortsatt en sjanse til å komme inn fra venteliste hvis jeg ikke fikk tilbud i suppleringsopptaket?

Etter suppleringsopptaket tar noen læresteder inn studenter i etterfyllingsopptak rundt to ganger i uka fra ca 4. august og en gang per uke i september. Dette skjer om flere søkere enn forventet sier nei i suppleringsopptaket, og dermed fører til at det blir ledige plasser. Spørsmål om ventelisteplasser må du rette direkte til lærestedet hvor du står på venteliste. Lærestedet vil kanskje kunne si noe om sjansene for at de tar inn søkere fra venteliste, og hvor lenge de eventuelt tenker å ta inn søkere fra ventelister.

Når kan jeg søke på ledige studieplasser?

Studier med ledige plasser blir annonsert 19. juli klokka 09.00 på forsiden. Da får du en oversikt over hvilke studier det er mulig å søke på, og nye søkere kan registrere seg. Selve søkingen åpner først 20. juli klokka 09.00.

Jeg har ikke søkt tidligere år. Kan jeg søke ledige studieplasser?

Ja, alle som fyller de formelle opptakskriteriene til studiet kan søke om ledige studieplasser. Du trenger ikke å ha søkt tidligere gjennom Samordna opptak.

Jeg har søkt ledig studieplass. Når får jeg svar?

Har du søkt ledige studieplasser vil du normalt få svar innen en uke, dersom du er kvalifisert og får tilbud om en ledig studieplass. I noen tilfeller kan det ta litt lengre tid å saksbehandle søknaden for eksempel om du ikke har søkt studieplass tidligere i år, og må sende inn dokumentasjon til lærestedet. Du vil få en epost hvis du får tilbud om studieplass, med informasjon om svarfrist.

Mister jeg plassen min hvis jeg søker ledige studieplasser?

Nei, du mister ikke en plass du har takket ja til i hovedopptaket kun ved å søke, men hvis du får et nytt tilbud som du takker ja til, mister du plassen.

Publisert 16. jan. 2013 13:20 - Sist endret 5. aug. 2015 10:49